Skrevet av: Anne Charlotte Fischer
Først publisert: 10.02.2011
Sist oppdatert: 10.02.2011
Taushetsplikt innebærer en plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til opplysninger som er taushetsbelagte ved å unnlate å videreformidle opplysninger og ved aktivt å forhindre tilgang til opplysninger.
Det er i denne sammenhengen uvesentlig om tilgangen skjer ved muntlig videreføring, ved fremvisning av dokumenter, ved at dokumenter ligger fremme, eller på andre måter.
Taushetsplikten innebærer også at personer som kommer i kontakt med barneverntjenesten skal kunne gi barneverntjenesten personlige opplysninger uten at uvedkommende er tilstede og kan overhøre eller på annen måte få tilgang til de opplysningene som blir gitt. Barneverntjenestens klienter skal derfor ikke behøve å gi ut personlige opplysninger på et venteværelse eller på et annet sted hvor det er uvedkommende til stede. Klienter kan heller ikke pålegges å delta i gruppesamtaler eller liknende hvor de forventes å gi personlige opplysninger eller drøfte personlige problemer med uvedkommende.
Taushetsplikten gjelder både i arbeidstiden og i fritiden. Taushetsplikten gjelder også etter at en person har avsluttet tjenesten eller arbeidet. De taushetsbelagte opplysningene kan heller ikke brukes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre, jf. fvl. § 13 tredje ledd.
Brudd på taushetsplikten er straffbart, jf. bvl. § 6-7 første ledd som viser til straffeloven (strl.)4 § 121. Det kan idømmes straff i form av bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Dersom overtredelsen har skjedd i vinnings hensikt, kan det idømmes fengsel inntil 3 år.
Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet